Nøyaktig tolkning av stålkvaliteter er avgjørende for å sikre materialsamsvar og prosjektsikkerhet i design, anskaffelse og konstruksjon av stålkonstruksjoner. Selv om stålkvalitetssystemene i begge landene deler forbindelser, viser de også tydelige forskjeller. En grundig forståelse av disse forskjellene er viktig for bransjefolk.
Kinesiske stålbetegnelser
Kinesiske stålbetegnelser følger et kjerneformat med «pinyin-bokstav + kjemisk elementsymbol + arabisk tall», der hvert tegn representerer spesifikke materialegenskaper. Nedenfor er en oversikt over vanlige ståltyper:
1. Karbonkonstruksjonsstål/lavlegert høyfast konstruksjonsstål (vanligst)
Kjerneformat: Q + Flytegrenseverdi + Kvalitetskaraktersymbol + Deoksidasjonsmetodesymbol
• Q: Avledet fra den første bokstaven i «flytegrense» i pinyin (Qu Fu Dian), som betyr flytegrense som den primære ytelsesindikatoren.
• Numerisk verdi: Betegner direkte flytegrensen (enhet: MPa). For eksempel indikerer Q235 en flytegrense ≥235 MPa, mens Q345 betegner ≥345 MPa.
• Kvalitetskaraktersymbol: Klassifisert i fem karakterer (A, B, C, D, E) som tilsvarer krav til slagfasthet fra lav til høy (karakter A krever ingen slagtest; karakter E krever slagtest ved lav temperatur på -40 °C). For eksempel betegner Q345D lavlegert stål med en flytegrense på 345 MPa og karakter D-kvalitet.
• Symboler for deoksidasjonsmetoder: F (frittløpende stål), b (halvt drept stål), Z (drept stål), TZ (spesialdrept stål). Drept stål gir overlegen kvalitet i forhold til frittløpende stål. Ingeniørpraksis bruker vanligvis Z eller TZ (kan utelates). For eksempel betegner Q235AF frittløpende stål, mens Q235B betegner halvt drept stål (standard).
2. Høykvalitets karbonkonstruksjonsstål
Kjerneformat: Tosifret tall + (Mn)
• Tosifret tall: Representerer gjennomsnittlig karboninnhold (uttrykt i deler per titusen), f.eks. indikerer 45 stål karboninnhold ≈ 0,45 %, 20 stål indikerer karboninnhold ≈ 0,20 %.
• Mn: Indikerer høyt manganinnhold (>0,7 %). For eksempel betegner 50Mn et karbonstål med høyt manganinnhold og 0,50 % karbon.
3. Legert strukturelt stål
Kjerneformat: Tosifret tall + legeringselementsymbol + tall + (andre legeringselementsymboler + tall)
• De to første sifrene: Gjennomsnittlig karboninnhold (per titusen), f.eks. representerer «40» i 40Cr karboninnhold ≈ 0,40 %.
• Symboler for legeringselementer: Vanligvis Cr (krom), Mn (mangan), Si (silisium), Ni (nikkel), Mo (molybden) osv., som representerer primære legeringselementer.
• Siffer etter element: Angir legeringselementets gjennomsnittlige innhold (i prosent). Innhold <1,5 % utelater et siffer; 1,5–2,49 % betegner «2», og så videre. For eksempel, i 35CrMo følger «Cr» ikke noe tall (innhold ≈ 1 %), og «Mo» ikke noe tall (innhold ≈ 0,2 %). Dette betegner et legert konstruksjonsstål med 0,35 % karbon, som inneholder krom og molybden.
4. Rustfritt stål/varmebestandig stål
Kjerneformat: Tall + Legeringselementsymbol + Tall + (Andre elementer)
• Ledende tall: Representerer gjennomsnittlig karboninnhold (i deler per tusen), f.eks. indikerer «2» i 2Cr13 karboninnhold ≈0,2 %, «0» i 0Cr18Ni9 indikerer karboninnhold ≤0,08 %.
• Legeringselementsymbol + tall: Elementer som Cr (krom) eller Ni (nikkel) etterfulgt av et tall angir gjennomsnittlig elementinnhold (i prosent). For eksempel indikerer 1Cr18Ni9 et austenittisk rustfritt stål med 0,1 % karbon, 18 % krom og 9 % nikkel.
5. Karbonverktøystål
Kjerneformat: T + tall
• T: Avledet fra den første bokstaven i «carbon» i pinyin (tan), som representerer karbonverktøystål.
• Tall: Gjennomsnittlig karboninnhold (uttrykt som prosent), f.eks. T8 angir karboninnhold ≈0,8 %, T12 angir karboninnhold ≈1,2 %.
Amerikanske stålbetegnelser: ASTM/SAE-system
Amerikanske stålbetegnelser følger hovedsakelig standardene ASTM (American Society for Testing and Materials) og SAE (Society of Automotive Engineers). Kjerneformatet består av en «numerisk kombinasjon + bokstavsuffiks», som vektlegger stålkvalitetsklassifisering og identifikasjon av karboninnhold.
1. Karbonstål og legert konstruksjonsstål (SAE/ASTM Common)
Kjerneformat: Firesifret tall + (bokstavsuffiks)
• De to første sifrene: Angir ståltype og primære legeringselementer, og fungerer som «klassifiseringskode». Vanlige korrespondanser inkluderer:
◦10XX: Karbonstål (ingen legeringselementer), f.eks. 1008, 1045.
◦15XX: Karbonstål med høyt manganinnhold (manganinnhold 1,00 %–1,65 %), f.eks. 1524.
◦41XX: Krom-molybdenstål (krom 0,50 %–0,90 %, molybden 0,12 %–0,20 %), f.eks. 4140.
◦43XX: Nikkel-krom-molybdenstål (nikkel 1,65 %–2,00 %, krom 0,40 %–0,60 %), f.eks. 4340.
◦30XX: Nikkel-kromstål (inneholder 2,00–2,50 % Ni, 0,70–1,00 % Cr), f.eks. 3040.
• De to siste sifrene: Representerer gjennomsnittlig karboninnhold (i deler per titusen), f.eks. indikerer 1045 karboninnhold ≈ 0,45 %, 4140 indikerer karboninnhold ≈ 0,40 %.
• Bokstavsuffikser: Oppgir supplerende materialegenskaper, vanligvis inkludert:
◦ B: Borholdig stål (forbedrer herdbarheten), f.eks. 10B38.
◦ L: Blyholdig stål (forenkler maskinbearbeiding), f.eks. 12L14.
◦ H: Garantert herdbarhetsstål, f.eks. 4140H.
2. Rustfritt stål (hovedsakelig ASTM-standarder)
Kjerneformat: Tresifret tall (+ bokstav)
• Tall: Representerer et «sekvensnummer» som tilsvarer en fast sammensetning og egenskaper. Memorering er tilstrekkelig; beregning er unødvendig. Vanlige bransjekarakterer inkluderer:
◦304: 18–20 % krom, 8–10,5 % nikkel, austenittisk rustfritt stål (vanligst, korrosjonsbestandig).
◦316: Tilsetter 2–3 % molybden til 304, noe som gir overlegen syre-/alkalibestandighet og ytelse ved høye temperaturer.
◦430: 16–18 % krom, ferritisk rustfritt stål (nikkelfritt, rimelig, rustutsatt).
◦410: 11,5–13,5 % krom, martensittisk rustfritt stål (herdbart, høy hardhet).
• Bokstavsuffikser: For eksempel betegner «L» i 304L lavt karboninnhold (karbon ≤0,03 %), noe som reduserer intergranulær korrosjon under sveising; «H» i 304H indikerer høyt karboninnhold (karbon 0,04 %–0,10 %), som forbedrer høytemperaturstyrken.
Kjerneforskjeller mellom kinesiske og amerikanske karakterbetegnelser
1. Ulike navnelogikker
Kinas navneregler tar i sin helhet hensyn til flytegrense, karboninnhold, legeringselementer osv., ved å bruke kombinasjoner av bokstaver, tall og elementsymboler for å presist formidle stålegenskaper, noe som letter memorering og forståelse. USA bruker primært numeriske sekvenser for å betegne stålkvaliteter og -sammensetninger, noe som er konsist, men litt mer utfordrende å tolke for ikke-spesialister.
2. Detaljer i representasjon av legeringselementer
Kina gir detaljert representasjon av legeringselementer, og spesifiserer merkemetoder basert på ulike innholdsområder. Selv om USA også angir legeringsinnhold, er notasjonen for sporstoffer forskjellig fra Kinas praksis.
3. Forskjeller i programpreferanser
På grunn av varierende industristandarder og byggepraksis har Kina og USA forskjellige preferanser for spesifikke stålkvaliteter i visse bruksområder. For eksempel bruker Kina vanligvis lavlegerte høyfaste konstruksjonsstål som Q345 i stålkonstruksjoner. USA kan velge tilsvarende stål basert på ASTM-standarder.
Publisert: 27. oktober 2025
