1. Overlegen rustmotstand
Hovedmålet med galvanisering er å stoppe rusten helt – og det er her sinkoksidlaget på galvanisert stål kommer inn i bildet. Slik fungerer det: sinkbelegget korroderer først og tar støyten, slik at stålet under forblir intakt lenger. Uten dette sinkskjoldet ville metallet være mye mer utsatt for rust, og eksponering for regn, fuktighet eller andre naturlige elementer ville fremskynde forråtnelsen.
2. Forlenget levetid
Denne levetiden stammer direkte fra det beskyttende belegget. Forskning viser at galvanisert stål som brukes i industrielle omgivelser under typiske omstendigheter kan vare i opptil 50 år. Selv i svært korrosive miljøer – tenk på steder med mye vann eller fuktighet – kan det fortsatt holde i 20 år eller mer.
3. Forbedret estetikk
De fleste er enige om at galvanisert stål har et mer tiltalende utseende enn mange andre stållegeringer. Overflaten har en tendens til å være lysere og renere, noe som gir det et polert utseende.
Hvor galvanisert stål blir brukt
Ulike prosesser kan brukes til galvanisering:
2. Elektrogalvanisering
3. Sinkdiffusjon
4. Metallsprøyting
Varmgalvanisert
Under galvaniseringsprosessen senkes stålet ned i et smeltet sinkbad. Varmgalvanisering (HDG) involverer tre grunnleggende trinn: overflatebehandling, galvanisering og inspeksjon.
Overflateforberedelse
I overflatebehandlingsprosessen sendes det prefabrikerte stålet til galvanisering og gjennomgår tre rengjøringstrinn: avfetting, syrevask og flussmiddel. Uten denne rengjøringsprosessen kan ikke galvaniseringen fortsette fordi sink ikke vil reagere med urent stål.
Galvanisering
Etter at overflatebehandlingen er fullført, senkes stålet ned i 98 % smeltet sink ved 830 °F. Vinkelen som stålet senkes ned i beholderen med, skal tillate at luft slipper ut fra rørformede former eller andre lommer. Dette lar også sinken strømme gjennom og inn i hele stållegemet. På denne måten kommer sinken i kontakt med hele stålet. Jernet inne i stålet begynner å reagere med sinken og danner et sink-jern intermetallisk belegg. På utsiden avsettes et rent sinkbelegg.
Undersøkelse
Det siste trinnet er å inspisere belegget. En visuell inspeksjon utføres for å sjekke om det finnes ubelagte områder på stålkroppen, da belegget ikke vil feste seg til ubehandlet stål. En magnetisk tykkelsesmåler kan også brukes til å bestemme beleggtykkelsen.
2 Elektrogalvanisering
Elektrogalvanisert stål produseres gjennom en elektrokjemisk prosess. I denne prosessen senkes stålet ned i et sinkbad, og en elektrisk strøm føres gjennom det. Denne prosessen er også kjent som galvanisering.
Før elektrogalvaniseringsprosessen må stålet rengjøres. Her fungerer sink som anode for å beskytte stålet. Ved elektrolyse brukes sinksulfat eller sinkcyanid som elektrolytt, mens katoden beskytter stålet mot korrosjon. Denne elektrolytten gjør at sink forblir på ståloverflaten som et belegg. Jo lenger stålet er nedsenket i sinkbadet, desto tykkere blir belegget.
For å forbedre korrosjonsmotstanden er visse konverteringsbelegg svært effektive. Denne prosessen produserer et ekstra lag med sink- og kromhydroksider, noe som resulterer i et blått utseende på metalloverflaten.
3 Sinkpenetrasjon
Sinkbelegg innebærer å danne et sinkbelegg på overflaten av jern eller stål for å forhindre metallkorrosjon.
I denne prosessen plasseres stål i en beholder med sink, som deretter forsegles og varmes opp til en temperatur under sinkens smeltepunkt. Resultatet av denne reaksjonen er dannelsen av en sink-jern-legering, med et fast ytre lag av ren sink som fester seg til ståloverflaten og gir betydelig korrosjonsbestandighet. Dette belegget gir også bedre heft for maling på overflaten.
For små metallgjenstander er sinkbelegg den optimale metoden. Denne prosessen er spesielt egnet for uregelmessig formede stålkomponenter, ettersom det ytre laget lett kan følge mønsteret til basisstålet.
4 Metallsprøyting
I metallsprøyte- og sinkbeleggprosessen sprøytes elektrisk ladede eller forstøvede smeltede sinkpartikler på ståloverflaten. Denne prosessen utføres ved hjelp av en håndholdt sprøytepistol eller en spesiell flamme.
Før påføring av sinkbelegget må alle forurensninger, som uønskede overflatebelegg, olje og rust, fjernes. Etter at rengjøringsprosessen er fullført, sprøytes de forstøvede smeltede sinkpartiklene på den ru overflaten, hvor de størkner.
Denne metoden for metallsprøyting er den mest egnede for å forhindre avskalling og avflassing, men den er ikke ideell for å gi betydelig korrosjonsbestandighet.
Hvor lenge varer et sinkbelegg?
Når det gjelder holdbarhet, avhenger det vanligvis av tykkelsen på sinkbelegget, samt andre faktorer som type miljø, typen sinkbelegg som brukes og kvaliteten på malingen eller spraybelegget. Jo tykkere sinkbelegget er, desto lengre levetid.
Varmforsinking vs. kaldforsinkingVarmgalvaniserte belegg er generelt mer holdbare enn kaldgalvaniserte belegg fordi de vanligvis er tykkere og mer robuste. Varmgalvanisering innebærer å senke metallet ned i smeltet sink, mens kaldgalvanisering sprøytes eller påføres med pensel ett eller to lag.
Når det gjelder holdbarhet, kan varmgalvaniserte belegg vare i over 50 år uavhengig av miljøforhold. I motsetning til dette varer kaldgalvaniserte belegg vanligvis bare noen få måneder til noen få år, avhengig av beleggtykkelsen.
I tillegg kan levetiden til sinkbelegg være begrenset i svært korrosive miljøer, som industrielle omgivelser. Derfor er det avgjørende å velge sinkbelegg av høy kvalitet og vedlikeholde dem på lang sikt for å maksimere beskyttelsen mot korrosjon, slitasje og rust.
Publisert: 12. august 2025
